Hendene og fingrene mine

Hvor ofte glemmer jeg vel ikke å takke Gud for alt han har gitt meg? Har jeg noen gang takket Gud for hendene mine? Har jeg takket ham for fingrenes mangfoldighet? -Eller tar jeg det for gitt at jeg har hender og fingre? At jeg kan kjenne og føle ulike former, mønstre og strukturer. At jeg kan ta opp en blyant og skrive ord på et papir. At jeg kan kna en bolledeig og trille ut deilige boller. At jeg kan strikke de fineste mønstre og hekle de lekreste blonder.
Har du noen gang hatt på den neglelakk på fingerneglene når du har det travelt og skal rekke noe? Er du ikke da ganske hjelpesløs når du står der og rister på hendene i håp om at neglelakken skal tørke fortest mulig? Uten hendene, uten fingrene blir tilværelsen nokså begrenset, gjøremålene blir temmelig innsnevret.
Jeg må lære meg å takke for hendene og fingrene mine! De gir meg mye glede. Ikke nok med alt det jeg trenger de til i det daglige, men de gjør meg i stand til å skape noe. De gir meg i stand til å fryde meg over et ferdigstilt prosjekt. De er med på å gjøre meg til den jeg er!

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
månen og stjernene som du har satt der,hva er da et menneske – at du husker på det,
et menneskebarn – at du tar deg av det?

Salme 8, 4-5